Det er selvfølgelig snakk om Ridderuken. Hele førsteklassen på NIH dro opp søndag 3. april for å være ledsagere for folk med funksjonsnedsettelser. Dette skulle vise seg å være en av de aller beste ukene gjennom hele året. Vi fikk hver vår utøver vi skulle hjelpe hele uken. Det var for de fleste trening hver dag dersom man ikke hadde meldt seg på andre renn. For det var ikke bare det kjente Ridderrennet mann kunne gå. Her var det fjellrenn, skiskyting og en 4km som utøverene kunne melde seg på etter ønske. Jeg, Knoll, fikk lov å prøve skyting for blinde og må si det står STOR respekt av dem som skyter fullt hus. Selv brukte jeg flere minutter på å skyte en serie (5 skudd) og fikk så mye som ett treff.
Før vi dro skrev alle elevene opp hvor fort de gikk en 10km på og fikk en utøver som var på ca samme nivå. Dersom noen skulle få en utøver som var mye bedre, var det muligheter for å bytte. Knoll fikk en eldre dame som var svaksynt. Hun var sprek og alltid i godt humør. Det ble dessverre ikke noe medaljer på henne, men hun gikk bedre i år enn det hun noensinne hadde gjort, så for henne var det en stor seier. Tott hadde en ung mann som pigget. Han var en reser i sporet og tok flere medaljer. Tott fikk også høre dersom han gikk for sakt eller gjorde noe galt på en humoristisk måte.
Det skal letes lenge etter folk som står så mye på og presterer så bra ut ifra forutsetningene som mange av de på Ridderrennet har. Utrolig motiverende å få være med på det. Flere av utøverene var på landslaget og hadde gått verdenscup. Også kjentfolk som Odd-Bjørn Hjelmeset stilte opp og prøvde løypene med bind for øynene.
På kveldstid var det studentenes tid. Men vi måtte huske på at vi ikke hadde kommet til Beitostølen for å feste, men for å være ledsagere. Selvfølgelig var alle studentene ved NIH så ansvarsfulle at de alltid var opplagte og friske. NIH var ikke den eneste skolen som stilte med ledsagere, så kveldene gikk for noen med på å bli bedre kjent med nye studenter.
BLOGGES
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar